Byen, filosofien og toleransen

Cafe Spinoza , byens samlingspunkt for filosofiintresserte tar opp ett viktig tema, Møt på "Den flyvende hollender" onsdag 24. mars kl. 19.00. Fri entré.:




Café Spinoza setter nå  Flekkefjord by på den filosofiske dagsorden. På neste møte den 24. mars skal den internasjonal anerkjente urbanist, prof. Roy Eriksen, ta opp forholdet mellom byen og toleransen – i videste forstand et viktig filosofisk anliggende. Filosofien har helt fra antikken vært et byfenomen, i stor grad også et småbyfenomen. Og slik kan det fortsatt være. Roy Eriksen er spesialist på italienske renessansebyer og har nå gått Flekkefjord i sømmene. Han vil med det utgangspunktet reise en rekke problemstillinger om byen som kommunikativt fellesskap. Gjennom sine bystudier og mange prosjekter i Europa har han utfordrende tanker om hvordan det offentlige rom kan utvikles og gjennom det skape møtesteder for samtale og toleranse. Ikke minst fordi Flekkefjord alltid har vært en internasjonalt orientert by og er det nå i større grad enn noen gang tidligere.
Hvilke kvaliteter må en by ha for ikke å gå ut på dato etter én generasjon? Svaret ligger i tetthet, nærhet, infrastruktur og de åpne samtalerom. Flekkefjord er som en kopi av en liten renessanseby. Stilmessig er bykjernen enkel og med en god kombinasjon av trange gater og åpne plasser. Problemet i dag er at det åpne møtestedet har mistet mye av sin tradisjonelle funksjon. Folk samles i kunstige og kommersialiserte miljøer på bekostning av det offentlige rom. I Eriksens perspektiv ligger en tanke om at byens samlingssteder må samordnes og tilføres kvalitet som grunnlag for det gode møtet og den gode samtalen.


Over store deler av Nord-Europa har byenes tradisjonelle funksjon blitt overtatt av mektige kommersielle aktører. Med det utarmes det offentlige rom og den spontane samtalen forstummer. Når gatene tømmes blir bylivet privatisert og fellesskapet mister en dimensjon. Derfor er dette et filosofisk anliggende. Noen vil mene at dette allerede har skjedd i Flekkefjord. Eriksens svar er at byens offentlige rom må styrkes, men dette må skje på en gjennomtenkt og organisk måte. Kort sagt: Byen må henge sammen, og det er neppe tilfelle slik Flekkefjord framstår i dag. Likevel er Flekkefjord unik i sitt renessansepreg og dette må være utgangspunktet. Da må også det tradisjonelle bysentrum tilføres ressurser. Faren er at byens planleggere ser seg blind på kortsiktige kommersielle gevinster i form av nye kjøpesentra - der det ene tar livet av det andre.


En organisk by er forutsetning for det gode livet og den gode samtalen. Når det tradisjonelle sentrum nå tilføres nye ressurser i form av kulturbygg og andre prosjekter må også dette sees i et helhetlig perspektiv. De ulike ”piazzaene” og attraksjonene i byen må ligge som lett tilgjengelige vannhull i en organisk bykjerne. De må alle finne sine arkitektoniske og sosiale særpreg og kunne formidle all den service som trengs for å understøtte det nære fellesskapet – for de som bor i byen og for de som besøker den. Flekkefjord er ikke nødvendigvis for liten. Problemet synes heller å være at den til tross for sin beskjedne størrelse er nokså utilgjengelig. Det er da det blir interessant å se hvordan småbyer på Flekkefjords størrelse andre steder i Europa har klart å finne sin form. I Norge finnes nå to helt motstridende tendenser. På den ene siden øker kravet om å styrke det tradisjonelle bysentrum. På den andre siden bygges det i stort tempo fjerntliggende, uorganiske og gjennomkommsersialiserte sentra som drenerer lokalmiljøet for felleskap og kapital.


Dypest sett er dette også et filosofisk spørsmål. Hvordan fungerer lokaldemokratiet i et urbaniseringsperspektiv? Hvor skaper vi det kreative samtalerommet klemt mellom privatisering og kommersialisering? Og hvordan skal Flekkefjords framtidige kulturelle profil tegnes? Eriksen har tegnet et bilde av den europeiske byen – og småbyen – fra antikken til vår tid. Med sin entusiasme og innsikt stiller han seg nå til disposisjon for en debatt om Flekkefjords framtid.